Flott vær og gode forhold ga en fin avslutning på en svært kort sesong for norske isseilere.

C-klassen klar til start utenfor Haapsalu

Sverige var arrangørland for EM i 2007, så alt skulle ligge til rette for mange norske deltakere. Varme og snøfall ga dessverre dårlige treningsforhold hjemme, så jeg endte opp som eneste påmeldte nordmann. Da EM ble flyttet til Estland pga. isforholdene vurderte jeg å trekke meg, men etter en telefon til svenske isseilervenner dro jeg likevel. Jeg fikk reise sammen med den svenske ”cruising-seksjonen”, så reisen ble både tryggere, billigere og morsommere enn om jeg skulle kjørt alene. – Tusen takk!

Vi kom til Haapsalu lørdag middag og rigget opp farkostene på isen. Depotet var samme sted som under VM 2002. Området er et stort og veldig grunt basseng på Østersjøen, innenfor en stor øy som gjør at isen blir liggende stabil i lange perioder. Det var litt snø på isen, men den smeltet etter hvert.
Søndag var det skippermøte på isen kl 10.00 med første start i C-gruppen kl. 11.00. På tross av startposisjon nr. 8 gav manglende rutine og trim en dårlig start, og jeg måtte kjempe meg oppover mot merket i bakre del av feltet. Vinden var i svakeste laget, og noen steder bremset snøen såpass mye at jeg måtte løpe i gang igjen. Dette skjedde også like etter runding, men da jeg hoppet om bord datt plutselig rorkulten ned på dørken. Sveisen mellom beslaget og akslingen hadde røket. Heldigvis kom det endelige bruddet i lav fart og ikke ved runding av merket i vill fart midt inne i en klynge. Resultatet var imidlertid klart: Ingen seiling uten styring, jeg måtte binde et tau i styreskøyta og vandre de 5 kilometrene til depotet med DN-13 på slep.

Regattaen ble avblåst pga for lite vind, men dagen var slutt for meg, og jeg gikk glipp av neste start og plassering i første race. S-66 som hadde vært på stedet noen dager hjalp meg å finne en lokal DN-seiler som drev verksted, og mandag morgen kl 0900 fikk jeg tilbake min rorkultaksling med ny og bedre sveis. Denne dagen var vinden bedre, og noe av snøen hadde smeltet, men det var gråvær og tåke, så første start ble utsatt flere ganger i påvente av bedre sikt som aldri kom. Depresjonen begynte raskt å bre seg, og pessimistene begynte å mumle om at tåka kunne holde seg i dagevis.

Heldigvis våknet vi til flott soloppgang og klar himmel tirsdag morgen, og arrangørene utnyttet de gode forholdene effektivt. For første gang var den tekniske gjennomføringen overlatt til en meget dyktig ”profesjonell” gruppe fra Polen. Kvalifiseringsseilasene i B- og A-gruppene ble gjennomført raskt, og deretter ble det seilt 2 seilaser i både A, B og C-gruppen før isen ble for myk ved 3-4 tiden på ettermiddagen.

Vinden holdt seg hele dagen men isforholdene var uvante for de fleste. Overflaten var ganske ruglete på store deler av banen og noen steder var det rester av snø eller sprekker i isen. Disse ble mykere ut over dagen og de som ikke klarte å seile utenom mistet mye fart. Det var tydelig at seilerne fra de baltiske landene og Polen behersket forholdene bedre enn mange andre, og de faste toppseilerne fra Sverige kom langt ned på lista. Selv havnet jeg jevnt i bakre del av feltet i min gruppe, men slik sesongen har vært hjemme var jeg ikke så skuffet. En av startene fikk jeg ganske bra til, men jeg klarte ikke å holde høyden på kryssen, og endte midt i feltet.

Onsdagen fortsatte som tirsdagen, jevn vind rundt 5-7 m/s, treg og ruglete is som var ganske hard på morgenen og ble bløtere ut på dagen. Arrangørene fikk gjennomført 3 seilaser i hver av de 3 gruppene før isen ble for myk, og dermed var EM ferdig.
Andreas Bock fra Tyskland vant A-gruppen med 3 polakker og en estlender på plassene bak. Beste svenske kom på 11 plass, og Thomas Lindgren som fikk sølv i VM, kom på 25. plass. Selv havnet jeg på 26. plass i C-fleet.

European Trophy startet kl 11.00 på torsdagen, med A- og B- klasse. Om morgenen var vind- og isforholdene omtrent de samme som dagene før, selv om isen gradvis ble tynnere og bløtere fra dag til dag. På ettermiddagen var mange områder blitt så bløte at det var lett å miste farten helt, og det ble stor spredning i feltene. Etter tre seilaser i hver gruppe ble det satt stopp for dagen, og”Cruisingseksjonen” pakket sammen og satte kursen hjemover. Planen var at seilasene skulle fortsette fredagen også, men sterkere vind kombinert med bløtere is gjorde at dette ble avlyst.

Til sammen ble det gjennomført 25 seilaser fra søndag til og med torsdag, og de fleste deltakerne var både slitne og fornøyde med arrangementet, selv om mange kunne ønske seg bedre resultater. Uansett utstyrsnivå er det alltid slik at øvelse og innsats hjelper. Min innsats i år lå primært i at jeg hadde slipt skøytene grundig før avreise. – På hjemveien hørte jeg at de polske ekspertene hadde strevet hele kvelden med det motsatte. Avrundet egg gikk bedre på den bløte isen! Selv om jeg hadde fått tipset ville jeg ikke orket å ødelegge den fine eggen jeg hadde strevet for å få til. Nå er den jo klar til ny innsats på fin hard is ved juletider.

På tross av dårlig is og mye snø ble 2004 et aktivt år for klubben

Klar til start i NM 2004

Forholdene for isseiling i Norge var ikke særlig gode i 2004. Det kom mye snø på Østlandet før isen hadde blitt sikker og mange vann var utrygge langt ut på vinteren. Langs Oslofjorden fikk vi bare noen korte perioder med brukbar is. På tross av dette hadde vi en viss framgang i det norske DN-seiler miljøet. Vi deltok i VM på Balaton-sjøen med den hittil største norske troppen i historien (3 personer), og vi klarte å gjennomføre NM for DN-klassen for første gang på 5 år.
Klubben vokser ikke fort. Vi har for tiden 31 medlemmer, konsentrert langs vestsiden av Oslofjorden. Det er delt ut 24 seilnummer, og vi har en liten kjerne av ivrige seilere på 4-7 personer. På vanlige vintre har vi brukbar is store deler av tiden mellom jul og påske på Akersvannet ved Tønsberg. Vi kan også ha flere uker med flott is og bra vind på Tønsbergfjorden og ganske ofte kan vi ha 3-4 uker med god is ved Sandvika. En vinter med fin is i dette området kan gi et bra løft i medlemstallet.
Tidlig i mars var isen ved Sandvika brukbar og det var gode prognoser for vind. De fire seneste årene har NM blitt avlyst, så derfor besluttet klubben at vi måtte slå til når mulighetene var der. NM ble arrangert lørdag 13. mars, med 8 deltakere og brukbare forhold. Isen var ruglete, banen var for liten og vi manglet både utstyr og funksjonærer, men likevel var det bra å få gjennomført et NM. Resultatet var klart: N7 Roger kom først i mål hver gang! Både deltakere og arrangører lærte mye, pølsene og stemningen var god og vi fikk litt blest i lokalpressen.
Helt på slutten av sesongen var det to norske deltakere som meldte seg på til SM. Der fikk vi oppleve at også svenskene kan ha de samme problemene vi kjenner så godt fra Norge: for mye snø og for lite vind. Etter en halv dag ved Fiskeboda (Hjelmaren) ble SM flyttet til Siljan der det var mindre snø. Der spaknet vinden etter de første seilasene, og for første gang på mange år ble de siste rundene av SM utsatt til etter sommeren! Selv om vi ikke fikk seilt så mye hadde vi i alle fall gleden av å treffe isseilervenner fra mange land, og som alltid ble vi tatt godt imot av det svenske vertskapet. Vi har fortsatt mye å lære, og setter pris på den åpne og hjelpsomme holdningen vi møter når vi kommer over grensen. Vi kommer igjen i 2005- og seiler kanskje litt bedre enn siste år!

På tross av dårlige treningsmuligheter hjemme hadde klubben tre deltakere i VM i 2004

2 glade nordmenn på Balatonsjøen

Høsten 2003 bygget ildsjelene i Tønsberg en flott tilhenger med plass til 4 DN seilere med master og utstyr. Den kom på en skikkelig prøvetur da N2 HansPetter, N7 Roger og N13 Per meldte seg på til VM i Ungarn. Først tenkte vi det ville bli for langt å kjøre bil, men så fant vi ut at det er kortere fra Oslo til Balatonsjøen enn til Vadsø, så da var det OK. Likevel var vi ganske slitne da vi kom fram til Balatonfured etter 24 timer nonstop fra Fredrikshavn med en 6m lang tilhenger på slep. Der møtte vi Jørgen Holsøe fra Danmark som fortalte at vi bare kunne snu, fordi VM skulle flyttes til Polen! Det var ingen god melding å få, og heldigvis ble det ikke slik. Etter diverse små problemer og lang venting ble det mesterskap på Balatonsjøen med riktig fine forhold, mestertittel til Sverige og en medalje i D-gruppen til Roger. Selv fikk jeg også en medalje, ikke fordi jeg seilte fortest, bare fortere enn de andre gamle gubbene over 50 år i D-gruppen. Det var vi godt fornøyd med, og enda viktigere var det at vi alle kom hjem igjen rike på opplevelser og uten skader på folk eller utstyr.

I SM 2003 var det tre ganger så mange norske deltakere som året før! Her kommer et forsinket referat

Det norske laget klar til innsats

Årets SM ble avholdt 21-23/2 på Hjelmaren i nærheten av Ørebro. Hans Petter, Roger og jeg hadde meldt oss på, og heldigvis oppdaget vi tidsnok at regattaen skulle starte allerede fredag morgen. Selv om vi startet grytidlig hjemmefra rakk vi ikke skippermøtet klokken 10, men vi fikk meldt fra på telefon at vi var underveis, slik at vi ikke ble strøket av lista.

Klokken 10.30 kunne vi dytte tilhengeren ut på isen ved Fiskeboda. Da hadde de fleste rigget ferdig, og var på vei ut til startområdet. For norske øyne er Hjelmaren enorm, isen var ganske bra, men vinden var i svakeste laget. Vi rigget opp, skiftet klær, gjorde klart og seilte utover så fort vi kunne, og så hadde vi plutselig god tid!
Vinden var fortsatt svak, og starten ble utsatt. Mørke skyer i horisonten tydet imidlertid på at vi kunne få gode forhold senere.

Ved tolvtiden gikk første start. Da hadde vinden frisket en god del, så farten ble bra uten at vi helt mistet kontrollen. Selv om det stilte deltakere fra seks land var det bare 58 påmeldte. Alle ble samlet i én gruppe så startlinja ble ganske lang! Det er en utfordring å starte sammen med 4-5 av de beste i verden, men feltet sprer seg fort, og det er langt fram til toppen. Med erfaring fra i fjor ville jeg prøve å unngå å bli sist, og heller ikke bli tatt igjen med en runde av de beste! Det gikk bedre enn forventet. Selv om jeg aldri kom i nærheten av de virkelig gode, klarte jeg å henge brukbart med i den bakre delen av feltet, og hadde vanligvis 10-12 konkurrenter bak meg i mål. Roger havnet oftest noen plasser foran, og Hans Petter noen plasser bak. Dette var en stor forbedring fra fjorårets SM der jeg stort sett havnet sist. En av svenskene vi snakket med syntes at han stadig lå og knivet med konkurrenter med N i seilet. Han var dessverre ikke i tétgruppa!

Jeg vet ikke om årets framgang skyldes mine nye russiske skøyter, bedre taktikk, eller at jeg langsomt begynner å begripe litt av trimmingen. Men det er nok riktig det alle sa til meg i fjor: Det finnes ingen triks, du må bare holde på, så kommer det etter hvert. Men gode råd får man alltid når man spør. Både svensker og særlig enkelte dansker har tatt seg av oss og gitt oss tips. Hans Petter og jeg var nok for dovne, mens Roger ikke er til å stanse. Han skifter seil og finjusterer trimmen ved den minste endring i forholdene – og det virker! Forskjellene blir størst på medvindsleggene. Bortsett fra forspranget de gode får i starten, krysser de fleste omtrent like fort opp til toppmerket. Men på veien ned til bunnmerket sprer feltet seg mye mer. Det viktigste er å holde farten oppe, så får kursen komme i annen rekke. Her er det fortsatt mye å hente, selv om forholdene på fredagen passet godt for oss ”amatører”.

Ut over ettermiddagen økte vinden noe og dreide så mye at banen ble flyttet. Slikt tar tid, så vi rakk bare fire starter før arrangøren blåste av for dagen. Det passet ganske bra for oss som hadde startet grytidlig og kjørt langt. De fleste bodde på hotell Statt i Katrineholm, men dessverre var det ikke lagt opp til noen felles middag på kvelden. Likevel støtte vi på ”isjaktseglare” de fleste stedene vi gikk, så det ble en hyggelig men tidlig kveld.

Lørdag morgen var det opp og avsted så fort frokosten ble servert. Hotellverten ble litt sur fordi alle smurte matpakke og fylte sine termoser så det ble lite igjen til vanlige gjester. Det kan jeg skjønne, men i etterkant var det lite å gjøre med saken. Dessuten er matpakken et stort høydepunkt når man har vært ute på isen noen timer.

Da vi kom ned til Hjelmaren igjen blåste det friskt, selv om havneområdet lå i en liten vik. Arrangøren hadde sendt ut en 4-hjuls motorsykkel for å sjekke iskvaliteten på andre deler av vannet, og det endte med at banen ble flyttet til et område der det var mindre rugler. Vi ble loset ut til banen fordi vi måtte passere noen utrygge områder med høye sprekker.

Etter at banen var lagt og merkene plassert seilte jeg en runde for å prøve isen. Den var hard og litt ruglete, og vinden var godt over det jeg likte. Selv om jeg ikke dro på alt jeg kunne fikk jeg slik fart på slør at jeg begynte å bli redd. Vel tilbake i startområdet var jeg usikker om jeg skulle starte hvis vinden holdt seg. Jeg hadde fortsatt en vond fot etter mitt uhell under EM, og det er viktig å huske på at isseiling er noe man gjør for moro skyld! Heldigvis kom regattakommiteen til samme konklusjon. Starten ble utsatt i påvente av svakere vind. Dessverre økte vinden i stedet, og mange la ned riggen mens andre søkte ly bak en holme. Det ble mange komiske episoder der votter, hjelmer og briller seilte av gårde på isen mens eierne løp etter. De fleste måtte få hjelp av motorsykkelen for å ta igjen rømlingene.

Etter et par timer ble vi lei av å vente og suste på bare riggen inn til kursgården i Fiskeboda der VM var for 3 år siden. Her var der lunere, og vi kunne nyte solen og medbragt mat mens vi holdt øye med de få standhaftige ute på isen. Flere av konkurrentene kom inn der vi satt, og vi fikk høre at endelig avgjørelse om dagens regatta skulle tas kl 14. Vi dristet oss ut igjen, men konklusjonen var nokså opplagt. Da vi kom ut til banen var merkene rigget ned, og SM ble avsluttet med 4 gjeldende seilaser. Premieutdelingen foregikk på land en times tid senere. Årets vinner ble G-107, Bernd Zeiger fra Tyskland. De norske deltakerne havnet på plass 33, 40 og 48, og i alle fall jeg er godt fornøyd med det. Klar framgang fra i fjor, og gode muligheter for å klatre videre. Resultatlista finnes på web på IDNIYRA Europe.

Etter premieutdelingen var det gode muligheter til å handle diverse utstyr, og så tok vi fatt på hjemveien. Dette var nok sesongavslutning for de fleste, og samtidig en god inspirasjon til neste sesong. Kom igjen- det er plass til flere norske deltakere!

Per - N-13

Lørdag 23 nov seilte vi, HPLundgaard og jeg R Isaksen for første gang i år. Isen var perfekt, men kun 5 cm tykk og med to råker midt utpå.

Full kontroll

Det blåste ca 5-7 m pr sekund, altså mer enn nok, siden det er lenge siden sist vi hadde is under meiene. Håper dette inspirerer alle som har isseiler og de som bygger til å komme seg ut på isen når de har mulighet. Bildet er av Hans P Lundgaard på to, i 60 km, med nesten full kontroll!!

Året 2002 har vært ekpansivt for NIC. 2 deltagere i VM ,og 1 i Svensk Mesterskap. Her er referatet fra siste.

hentet fra landsailing.co.uk

Hei alle is-seilevenner!

Andre del av SM 2002 ble avviklet på innsjøen Runn, ved Roxnes / Falun helgen 23-24 mars. Jeg stilte opp som (dessverre) eneste nordmann og det var veldig moro. Det har vært dårlige forhold i Sverige i vinter, og mange har allerede gitt opp for i år. Detfor var det bare ca 45 deltakere, og alle stilte til start samtidig. For meg som hadde trøbbel nok med å unngå bunnstriden i D-klassen i VM var det i tøffeste laget å stille opp sammen med toppgutta i A-klassen! Det ble ikke bedre da den eneste jeg slo i første heat ble så skuffet at han gav opp og reiste hjem!

Likevel ble det en flott sesongavslutning. De svenske sjøene er fantastiske! Isen var god, nesten uten snø, været var bra og vinden var frisk og fin. Vi startet lørdag morgen kl 11.00, og avviklet de 4 gjenstående seilasene i SM. Derette startet "Stockholm Open" og det ble seilt 3 heat før klokken var halv fem. 7 races på en dag er maksimum i følge reglene, og alle dro fornøyde hjem unntatt meg som skulle klargjøre mitt nye seil for neste dag.

Min beste unnskyldning for en svak norsk innsats var at jeg fortsatt seilte med mitt eneste seil, som er gammelt og sydd for aluminiumsmast. Men nå har jeg altså fått meg et dansk "turbo-1" seil som jeg venter meg mye av.
De første heatene etter at jumboseileren hadde reist hjem ble det altså meg som kom sist i mål. Jeg tok det med godt humør, lærte mye, og etter hvert klarte jeg å henge bedre med feltet. En morsom episode oppsto da jeg omsider kom foran den europeiske "commodoren" i mål. Han klaget over at han ikke sto oppført på resultatlista, og fikk til svar: Hva - kom du efter norrmannen? - tidtageren hadde vennet seg til at han kunne stenge butikken når jeg var over målstreken!

Søndagen ble noe mindre aktiv. Isen var om mulig enda bedre, solen skinte og været var flott, men vinden var blitt borte. Ut på dagen kom noen blaff så vi kunne seile ut til startområdet, og jeg fikk såvidt prøvd mitt nye seil. Det ble premieutdeling på isen med Thomas Karlsson som vinner av begge arrangementene. Men noen regatta ble det ikke. Likevel var svenskene enige om at dette hadde vært sesongens beste helg!

Jeg reise hjem igjen uten premier men godt fornøyd og full av ny inspirasjon og erfaring. Miljøet er fantastisk og det er noe helt annet å seile sammen med mange andre. Men vi skulle vært flere med fra Norge! Det er litt for langt å kjøre alene (6,5 time), og der er alltid fint å å dele erfaringer og opplevelser med flere. Neste sesong må vi være flinkere til å utnytte forholdene i vårt naboland. Dessuten sa både svensker danske(r) og tyskere at de gjerne kommer hit når isen er bra her.

Dette var et lite forsøk på å bygge opp entusiasmen for neste sesong fra en sliten men fornøyd Per - N-13

Årets NM gikk av stabelen 3.mars, og som vanlig var det strålende sol, og fint vær på Akersvannet ved Tønsberg.

Bildene fra NM er tatt av Are Fischer

Det hadde desverre lagt seg litt sne på isen som hadde vært perfekt helgen tidligere. Men isen var allikevel seilbar i brukbar vind. Desverre løyet det utover dagen, og etter at treningsseilasene var unnagjort var det for lite vind til noen officiell regatta. I ventetiden ble tekniske løsninger diskutert, rigger trimmet, skøyter justert og pølser grillet. Dessuten fortalte Per og Roger fra VM seilasene i Estland som de nylig kom hjem fra.

Deltakere:

• Knut Bartho Hansen N-9
  
• Hans-Petter Lundgaard N-66
  
• Truls Fallet N-?
  
• Roger Isaksen N-7
  
• Terje Hauge N-6
  
• Pål Brudevoll N-1
  
• Jan Møller N-?
  
• Per Schjølberg-Henriksen N-13